«Det er bare en spøk» – Ordene som blokkerer fremgangen din

Jeg ser det hver dag.

Klienter som faktisk gjør fremskritt – de møter opp, løfter mer, bygger disiplin – og så saboterer de hele den emosjonelle gevinsten med én tilfeldig kommentar:

«Haha, jeg er jo fortsatt svak.»

«Vel… jeg gjorde det bare fordi du presset meg.»

«Ikke verst for en som egentlig er lat og ubrukelig.»

Alle ler. Det virker uskyldig.

Bare en spøk, ikke sant?

Men du må forstå noe. På ordentlig.

Hver gang du minimerer din egen innsats, hører hjernen det.

Kroppen din kjenner det.

Og nervesystemet ditt reagerer deretter.

Du lærer deg selv at innsatsen din ikke betyr noe.

At selv når du møter opp og prøver, så teller det ikke.

At fremgang må gjemmes bak en spøk for å være akseptabelt.

Men tenk om du brukte de samme 30 sekundene – ikke på å tulle – men på å anerkjenne styrken din.

Til å si:

«Jeg er stolt av hvor langt jeg har kommet.»

«Det var tungt. Men jeg gjorde det.»

«Jeg er sterkere nå enn jeg var for en måned siden – både mentalt og fysisk.»

Hva ville skjedd?

Alt.

Kroppen din ville registrert det.

Hjernen din ville begynt å tro på at du faktisk er en som lykkes.

Du ville bygget følelsesmessig momentum – og det er det som skaper varig endring.

Musklene dine svarer på konsistens.

Men identiteten din svarer på hvordan du snakker om deg selv – spesielt i de stille øyeblikkene etterpå.

Så nei – det er ikke bare en spøk.

Det er et valg.

Et valg som enten forsterker transformasjonen din…

Eller saboterer den fra innsiden.

Neste gang du tar deg selv i å bagatellisere din egen innsats, spør:

«Hva hadde skjedd hvis jeg sa sannheten i stedet?»

Fordi sannheten er: du gjør det bedre enn du selv tør å tro.

Og hvis du gir deg selv lov til å eie det…

Så vil du reise deg raskere enn noen gang.

— Kristina

.